Nordmenn låner som aldri før, og dessverre ender mange opp som gjeldsslaver. Skal vi tro www.gjeld.org er vi heller ikke et foregangsland hva angår gjeldsofre. Samtidig forsøker myndighetene, ved hjelp av strenge krav, å komme fremtidige mislighold i forkjøpet. Derfor kommer det fra tid til annen nye krav långiverne må forholde seg til, som igjen får konsekvenser for de som ønsker å ta opp lån.
At det stilles krav er absolutt på sin plass. Lån uten sikkerhet er tross alt dyre for låntakere, så vel som risikable for bankene. Det stilles nemlig ikke sikkerhet i eiendeler ved usikrede lån. Eventuelle mislighold kan derfor bli dyrt for bankene. For øvrig er ingen tjent med at låntakere ikke evner nedbetalingen, noe som dessverre skjer når man ikke tar de rette forholdsregler.
Finanstilsynets krav
I januar 2019 trådte nye forskrifter i kraft, i regi av Finanstilsynet. Nå plikter bankene å gjennomføre stresstest av den enkelte låntakers økonomi. Låntaker skal i teorien kunne betjene sin egen gjeldsmasse dersom renten øker med 5 %. Den totale gjelden skal heller ikke være høyere enn låntakers årlige inntekt gange 5. Dette gjelder for alle typer lån, inkludert disponibel kredittramme på kredittkort.
Et låns maksimale nedbetalingstid bør ikke være mer enn 5 år. Rammekreditter skal omgjøres til nedbetalingslån. Når det kommer til nedbetalingstid er refinansieringslån unntaket, her gjelder fremdeles 15 år. Dette forutsetter imidlertid at de allerede eksisterende gjeldsforpliktelsene har samme nedbetalingsplan. Dersom banken etter en kredittsjekk er i tvil som hvorvidt en låntaker oppfyller myndighetenes krav, blir det vrient å få lån. Samtidig har bankene egne krav.
Bankens krav
Hva långivere forventer av søkere kan variere, men enkelte krav er gjengangere. Har man for eksempel betalingsanmerkninger eller løpende inkassosaker, kan man som regel se langt etter å få lån. Jo høyere brutto årslønn, jo bedre er det. Ofte har banker en minstegrense på 200 000 kroner i året, enkelte har høyere. Som selvstendig næringsdrivende skal man helst ha levert lignet inntekt i minimum tre år.
Utenlandske søkere må merke seg at mange banker stiller krav om minst 2 år som norsk statsborger, gjerne 3 år sammenhengende. Enkelte banker er imidlertid mer liberale på dette punktet, og krever kun at man er registrert i Folkeregisteret. Vanligste aldersgrense for å ta opp lån uten sikkerhet er 23 år. Noen banker krever at man er 25, andre kun at man er myndig.
Sammenligne tilbud
For å gi seg selv best mulig sjanse til å få et gunstig lån, gjelder det å sende søknader til flere banker og sammenligne tilbud.
Det bankene opplyser på sine nettsider at de er villig til å låne ut, gjelder helst søkere som møter alle krav på best mulig måte. Selv renten bankene reklamerer med kan være misvisende. Derfor må man søke og sammenligne.
Å sende søknader er 100 % uforpliktende, og kan gjøres gjennom en såkalt låneformidler. Dette er tredjeparter som samarbeider med ulike banker.
Gjennom disse kan søkingen gå mye raskere, fordi man ved hjelp av én søknad får kontakt med flere banker, f.eks. 15–20 banker. Låneformidlere har lisens fra Finanstilsynet for å holde på med det de gjør, og de får betalt per søknad.
Forbrukslån brukes til alt mellom himmel og jord
Lån uten sikkerhet kan brukes til hva som helst. Man trenger ikke oppgi overfor banken hva man skal bruke pengene til; her er det frie tøyler.
Nordmenn låner til litt av hvert, og ofte er det bil og oppussing som står på programmet. Andre låner til mer generelt forbruk. Det forekommer ikke sjelden at folk låner for å gi seg selv ekstra kapital til sydenturer.
Dette kan være fristende, men man skal huske på at lånet skal nedbetales før man tar en avgjørelse. Å låne til sydentur kan neppe kalles en investering, i motsetning til bil og oppussing av hjem.
Derfor skal man tenke seg om to ganger før man bruker et forbrukslån på den slags. Det er kjipt å fremdeles skulle betale tilbake lånet fra fjorårets ferie, når neste års ferie skal planlegges.
Oppsummering – lån uten sikkerhet
- Tross høy rente er lån uten sikkerhet svært populært blant nordmenn
- Gjennomsnittlig effektiv rente ligger mellom 12 og 13 %
Det er strenge krav knyttet til lån uten sikkerhet. Både långivere og Finanstilsynet gjør det de kan for å komme mislighold i forkjøpet, og det er langt ifra alle som får lån i dag. De som imidlertid får lån, låner til alt mellom himmel og jord. Det er smartere å investere i bil eller oppussing av leiligheten enn å bruke lånet til generelt forbruk, men nordmenn gjør som de ønsker.